Betydningen av selvmedfølelse og stressregulering i form av oppmerksomt nærvær (Mindfulness)

Selvmedfølelse - hva er det? Det er ikke selvmedlidenhet, det er ikke å synes synd på seg selv preget av håpøshet. Selvmedfølelse er å ha et sterkt, ydmykt og varmt hjerte for seg selv når noe skjærer seg for deg. Du kan lære en omsorg for deg selv, vise deg selv forståelse for noe trist som hendte, slik du dypest sett ønsker å bli varmt støttet av andre du stoler på.

I terapi kan et mål være å finne tilbake til seg selv og sin egen styrke. Mange lener seg i alt for stor grad til at dette skal gis oss fra andre. Når vi lærer oss selvmedfølelse, lærer vi at dette starter i vårt eget hjerte for oss selv og det vi vet om våre egne behov. Hvem vet akkurat hva ditt hjerte trenger bedre enn deg selv egentlig?

Hvis vi kan lære å akseptere oss selv sånn vi er, slutter vi å forstrekke oss i feil retninger som kun gir gnagsår og tapper oss for krefter. Selvaksept og selvmedfølelse kan læres.

Ofte vil det være nyttig å studere hva som karakteriserer vår fungering når vi stresser både fysisk eller mentalt, og hvordan vi kan nedregulere stresset på mer effektive måter.

Hvordan lærer jeg å være så tilstede at det fjerner stress? Og hvordan lærer jeg å ha et varmt og støttende forhold til meg selv, jeg som er så full av selvforakt? spør mange.

Jeg lærer bort en del om vitsen med oppmerksomt nærvær (mindfulness) og selvmedfølelse (self-compassion) som jeg finner at mange har stor nytte av, særlig ved tilstander der man plages av stress, grubling og selvforakt, uro i kroppen, dårlig søvn, depresjon og negative tanker, tankespinn, tankekjør og bekymring. Vi kan ty til disse teknikkene for å gjøre oss bedre i stand til å bedre møte og tåle de psykiske hindringer som står i veien for å handle i tråd med våre verdier og det vi står for.

Poenget er å erfare en annen måte å løse problemer på, en annen måte enn å være avhengig av å bli likt av andre, eller unngå og stikke hodet i sanden, eller å lene oss til stressende problemanalyser, tanker som ikke hjelper oss videre, istedet får oss til gå i ring og bli utslitt av tanker og bli mer stresset. 

Ofte lener vi oss ufrivillig og ubevisst til tankestress fordi vi ikke vet hva alternativet skulle være. Men for å finne roen og energien vi trenger, må vi lete like utenfor oss selv, skru på her-og-nå opplevelsen, og i kroppen, i pusten, skru på sansene som fanger øyeblikket tindrende klart. Det kan læres. Jeg lærer meg for tiden fordypning i Somatic experiencing metoden om hvordan man kan trenes i dette.

Man kan med øving lære seg å observere ubehag, uvisshet og uro med aksept, og uten at det tar makten fra oss. Vi kan oppnå å forholde oss til det som det faktisk er, facts av ro like utenfor oss selv i verden der ute. Du kan best regulere at følelser ikke skrur seg opp ved å lære å tåle bare et lite glimt av ubehag av gangen. Vi kan ofte hjelpe kroppen mest effektivt med kun en liten dose fokus på ubehaget.

Oppmerksomt nærvær er uten forventning, og vi oppnår en nullstilling og ro og tilstedeværelse som åpner opp for å se bedre, få nye ideer og oppdage nyheter og nyanser vi ikke får øye på under stress. Det styrker kreativitet og læring og relasjoner.

Dette er noe man kan øve seg opp til og lære over en periode, og jeg vil lære deg hvordan med øvelser og eksempler slik at du kan skjønne vitsen og merke forskjellen.